Litteraturoppgave

«Mitt liv» og «Max Manus

Av Max Manus

Fakta: Max Manus som er født den 9. desember 1914 i Bergen og er en norsk motstandsmann som kjempet tappert i krigen. Han utførte en rekke sabotasjeaksjoner både som løytnant i Kompani Linge og Oslogjengen. Han ble høyt dekorert for sin krigsinnsats og har skrevet flere bøker om sine opplevelser. Etter krigen ble han suksessrik forretningsmann for firmaet Max Manus AS. Han døde 20.september 1996 i Bærum.

Sammendrag: I boka «Mitt liv» som er en selvbiografi om Max Manus forteller Max om sitt spennende liv som familiemann, soldat, motstandsmann og bedrift eier. Max Manus forteller om hvorfor han skriver denne boken og grunnene er mange. Han oppfordrer dagens ungdom til og aldri å gi opp, selv om det er på det mørkeste og på akkurat det felte har Max nok av erfaring. Han forteller også om hans misnøye med politikerne som styrte landet før og under krigen, hvor forsvarsløs vi var og hvor fælt hans generasjon følte dette var. At de ikke kunne forsvare seg selv, ikke kunne kjempe for sitt land, noe han håper aldri skjer igjen.

Han forteller også om hvordan hans oppvekst har vært, der han spesielt forteller om hvor eventyrlysten hans familie var. Etter hans bestemor døde dro alle ungene hennes ut i verden, mange til Danmark der faren til Max fant hans store kjærlighet. Faren til Max var en typisk norsk mann som elsket friluftsliv og tilbringe tid på hytta, Manus sier at spesielt dette har påvirket livet hans, eventyrlysten. Senere forteller han om hvordan Finland krigen påvirket han. Han var ung, uerfaren, men overlevde. Etter dette vendte han hjem når Norge ble okkupert av Nazi Tyskland. Han og vennene hans, som senere ble Kompani Linge, likte ikke å se hvor forsvarsløs Norge var på dette tidspunktet. Han forteller om hvor evneløse regjeringen var og at han håper ingen noen sinne i Norge vil oppleve å se landet sitt så forsvarsløse, det var dette som var drivkraften hans til å bli motstandsmann. Han og vennene hans startet rolig med å lage propaganda aviser der de ville at nordmenn skulle gjøre motstand. Max var på dette tidspunktet ikke klar over hvor farlig det han gjorde var og ble en natt pågrepet av norsk nazi politi, det var da han utførte det legendariske unna manøveren, hoppe ut av vinduet. Han ble fraktet på sykehus der han igjen fluktet via vinduet, men denne gang klatret ut fra det. Det var etter dette Max og vennene virkelig startet motstandskampen. De ble trent i Skottland og etter noen måneder med trening utførte Kompani Linge sine første sabotasjeaksjoner som blant annet var senkningen av tyske troppeskip.  Senere ble han med i Oslogjengen, med blant annet Gunnar Sønsteby, som kanskje er mest kjent for senkningen av det tyske skipet Donau. Max forteller om hvordan disse sabotasjeaksjonene har preget sitt liv. Natt etter natt å drømme om fæle ting han opplevde i krigen, drepe mennesker, se venner bli drept og se sitt land falle fra hverandre. Max forteller også om alkoholproblemene som fulgte med etter krigen og om hvordan erfaringene hans etter krigen har hjulpet han til å bygge opp et suksess rik firma, Max Manus AS. Hans turer til England der han opplevde å bli tatt imot som en stor helt, noe han aldri opplevde i Norge og bitterheten bak dette merkes godt i måten han skriver på.

Analyse: Hovedforskjellen mellom boka og filmen er måten det blir fortalt på. I filmen får man for eksempel aldri vite bakgrunnshistorien til Max og hvordan familien hans og hvordan spesielt hans far har påvirket han. Jeg vil også tørre å påstå at filmen har overdrevet storyen litt for å få mere action. Jeg er fortsatt mektig imponert over hvordan filmskaperne har greid å fortelle storyen. For å få frem den dystre stemningen som var i Norge og hvordan vi nordmenn følte det har filmskaperne brukt dystre farger og lite smil for å få frem hvor lite vi likte det som skjedde med Norge noe også Max selv klart understreket i boka. Filmen greier fint å fortelle historien Max selv forteller i boka, men selvfølgelig er ikke alt like detaljert, men man får frem det viktigste i historien, noe ikke alle filmer som skal bygge på en ekte historie greier like fint. For å få frem hvor fæl tyskerne var og hvordan vi så på «landssvikerne» har filmskaperen brukt dystre mørke farger, skuespillerne bruker en mørk stemme som får frem rollen som ond i både film og bok. I filmen så ser vi også kanskje en rollebytte mellom ond og snill. Når den tyske sjefen i Norge blir pågrepet og låst inne i fengsel og Max besøker han så sier den tyske offiseren på norsk: Vi er ikke så forskjellig du og jeg Max. Det vil jeg si er et rollebytte mellom ond og god for å understreke at de begge gjorde like onde ting. Dette får vi ikke høre om i boken, så om dette bare var et triks fra filmskaperen sin side eller en sann historie vet jeg ikke.

Budskap: Jeg tror at budskapet i både film og bok er som Max selv sier, ikke å gi opp selv om det er på det mørkeste. For Max og vennene hans sin del handler dette om at de ikke ga opp selv om vi hadde en ubrukelig regjering, de ga ikke opp selv om de ble publikum til at landet de elsker ble okkupert av Nazi Tyskland uten stor motstand og sist men ikke minst de ga ikke opp selv om nære venner ble drept. Det er budskapet til filmen, budskapet til boka er stikker litt dypere enn dette. Det går ut på det samme, bare at det Max mener med og ikke å gi opp selv om det er på det mørkeste er at vi som lever den dag i dag må ha mot og forstå at selv om vi møter motgang så må vi ikke gi opp.

Epoke: For å finne ut hvilken epoke boka «Mitt Liv» hører til må vi langt bak i historien. De siste årene har salget av selvbiografier skutt i været. Vi som lesere vil lese vil lese historie om virkelige personer noe som har gjort at salget har skutt i været, men biografier er ikke noe nytt i litteratur, det har eksistert i hundrevis av år. Selv Bibelen er en biografi om Jesus. Han som grunnla våres nasjonaldag, Henrik Wergeland har skrevet en selvbiografi på sitt dødsleie, Hasselnødder og Nazi Tysklands Hitler skrev også en selvbiografi som ble gitt ut i to deler i 1925 og 1926, Meine Kampf.

Omtale

Jeg slet veldig med å finne omtale fra store aviser, men fant mange omtaler fra privatpersoner. Gjennomsnittskarakteren på boka ligger på en 4’er.  De fleste trekker frem mye av det samme. Dette er ting som at boka er spennende, men den mangler litterære kvaliteter på verket. Problemet med selvbiografier er at objektiviteten perspektivet mangler, noe som også mangler i denne boka. Max prøver så godt han kan å motarbeide dette, men lykkes ikke helt.

Jeg mener at denne boken er veldig spennende. Personlig liker jeg ikke å lese og selvbiografier er intet unntak, men Max forteller på en måte som får meg til ville lese boka. Kanskje er dette fordi han starter å fortelle om hvordan han sliter med mareritt, virkelige mareritt om andre verdenskrig og hvordan alkoholen ble en dårlig medisin for å glemme alt det fæle han opplevde. Han får meg til å heie på han og dele hans synspunkt. Han forteller om episodene han opplevde som får meg til å tenke at jeg har opplevd det selv. Så jeg mener at denne boka burde leses av alle som har en interesse av 2. verdenskrig. Terningkast 5.